Årlig kontroll

En tannlegesjekk bør gjøres jevnlig for å opprettholde en sunn munn og et godt tannsett. Ved å følge tannlegens anbefalinger om oppfølging og kontroll, sikres en best mulig tannhelse livet gjennom. Dersom man venter med å kontakte tannlegen til man selv kjenner symptomer eller smerte, er det stor sjanse for at jobben som må gjøres blir mer omfattende og kostbar enn om man kan oppdage og reparere skaden på et tidlig tidspunkt. I lengden sparer man ikke penger på å la være å gå til tannlegen!

En standard undersøkelse innebærer en klinisk undersøkelse av alle tenner, tannkjøtt og munnslimhinner (tungen og innsiden av kinn og lepper). I tillegg tas det normalt to røntgenbilder. Inkludert i taksten for fast kontroll er også enkel fjerning av tannstein og rens av tennene. Har man mye mer tannstein enn ”normalt” eller om man har tannkjøttsykdom, må rensingen være mer grundig og omfattende, og dette vil kreve mer behandling (se eget avsnitt om behandling av tannkjøttsykdom). Ved undersøkelsen får du som pasient også tilbakemelding på hvor godt renhold du har, hygieneinstruksjon, tips om fluorbruk, kosthold m.m. De aller fleste pasienter velger å ha en fast innkallingsavtale med sin tannlege. Tidsintervallet mellom hver kontroll vurderes individuelt basert på hvor ofte man har hatt hull, hvor mye tannstein man får, hygienenivå, helsetilstand osv. De aller fleste har en tannlegesjekk 1 gang pr år, men noen kommer oftere og andre sjeldnere. Det tas også hensyn til pasientens ønsker. Når en ny pasient undersøkes for første gang, anbefaler vi vanligvis å ta et såkalt panoramarøntgen. Et slikt oversoktsbilde vil vise rotforholdene på alle tennene i hele munnen, man ser om det er visdomstenner eller andre tenner som ikke har kommet frem, og man kan se etter sykdom i kjeveben, bihuler og kjeveledd. Man får med andre ord en veldig god oversikt over hele området vi jobber med, og har en mulighet til å avdekke og evt behandle sykdom før pasienten kjenner symptomer.

Fyllinger

Når man får en skade på eller et hull i en tann, bør det repareres for å unngå videre skade. Hovedsakelig repareres hull og mindre tannskader med tannfargede fyllinger. Tannlegen borer bort tannråten og den skadde delen av tannen, og erstatter dette med en fylling, oftest av plast (kompositt). En tannfarget fylling koster i området 600 til 1800 kr, avhengig av størrelse og kompleksitet.

Mer om hull og fyllinger

Munnhulen er full av mange slags bakterier. Noen av disse bakteriene kleber seg på tennene (plakk) og danner et surt avfallsprodukt når bakteriene ”spiser” sukker. Hvis dette belegget blir liggende for lenge på tannen, vil syren som bakteriene produserer, løse opp deler av mineralene som er i tannemaljen (det harde ytre laget på tannen). Ved godt renhold og tilføring av fluor, kan et begynnende hull som bare er overfladisk, stoppes. Hvis det derimot får fortsette å utvikle seg, blir det etter hvert et fysisk hull i tannen som kroppen ikke kan stoppe eller reparere selv. Da må man til tannlegen å bore. Tannlegen fjerner da skånsomt den ødelagte delen av tannen (tannråte/karies), og ofte må noe av det friske rundt hullet også fjernes for å komme til og for å være sikker på at det blir helt rent. Et lite hull går det ofte an å bore uten bedøvelse, men pasientene kan alltid selv velge om de vil ha bedøvelse eller ikke. Hullet tettes så igjen med en fylling. Tidligere brukte man oftest ”sølvfyllinger” (amalgam) til dette, men amalgam har vært forbudt i Norge siden 2008. Nå bruker vi hvite fyllinger, som oftest av plast (kompositt). Disse har etter hvert blir svært solide og holdbare, og ser mer ut som tannen selv. I tillegg er de såkalt vevsbesparende, dvs at mye mindre av tannen trenger å bores ut for å legge en plastfylling i forhold til hvordan det var med amalgam. Noen ganger er hullet så dypt at bakteriene har kommet helt inn til tann-nerven. Da vil nerven få en permanent skade og en betennelse utvikler seg. Dette kan være smertefullt, og tannen må som oftest rotfylles. Se eget avsnitt om rotfylling. Hvis mye av tannen er ødelagt/borte, kan det være at det ikke er nok tannsubstans igjen til å reparere tannen med en fylling. Neste mulighet er da å lage en kunstig tann (krone) av for eksempel porselen, som man sementerer fast utenpå det som er igjen av frisk tann. Se eget avsnitt om kroner og broer. Det er best for både tannen og lommeboken å reparere et hull mens det ennå er lite. Et lite hull vil ofte ikke merkes av pasienten. Derfor er det anbefalt å få sjekket tennene og ta røntgenbilder hos tannlege jevnlig. Velger man å ”spare penger” ved å utsette tannlegebesøket til man har vondt, kan jobben oftest bli mye mer omfattende og kostbar enn om man oppdager og får reparert en skade tidlig. I tillegg blir ofte sluttresultatet dårligere ved store reparasjoner.

Hvordan unngår man å få hull i tennene?

Som nevnt, er det mye bakterier i munnhulen. Mange av disse bakteriene skal og må være der for at vi skal være friske. Men noen av dem bør vi gjøre en innsats for å holde nede. For at det skal utvikles et hull i en tann (=karies), må følgende faktorer være tilstede:

1. Tann. 2. Bakterier (plakk). 3. Sukker (karbohydrater). 4. Tid. Alle disse faktorene kan man påvirke.

1. Er det ingen tann der, vil selvfølgelig ikke bakteriene lage hull. Kunstige tenner får ikke hull. Man kan også tilføre fluor som gjør den naturlige tannsubstansen sterkere og mer motstandsdyktig mot syreangrepet fra bakteriene.

2. Har man god munnhygiene, vil bakterienivået reduseres drastisk, og

det blir mindre syre og man får mindre hull. God munnhygiene innebærer tannpuss med fluortannkrem 2 ganger om dagen, samt bruk av tanntråd eller mellomromsbørster. Det slurves mest med renhold i mellomrommene mellom tennene (tanntråd/mellomromsbørster), og pussing langs tannkjøttkantene.

3. Dersom man tilfører mindre sukkerholdig mat og drikke, får bakteriene som lager hull, mindre næring. Dermed formerer bakteriene seg mindre og produserer mindre syre.

4. Tid: Det er jo ikke slik at så fort det kommer bakterier og sukker samtidig på en tann, så blir det hull.

Nei, det må være tilstede over en viss tid. Dette gjør at det er lurere å spise kun ”lørdagsgodt” enn stadig å spise litt søtsaker gjennom uken, og heller drikke et helt glass brus på én gang enn å nippe litt til en brus med skrukork gjennom hele dagen. Spyttet vårt har en fantastisk evne til å rense tennene og nøytralisere syren som bakteriene produserer. Men dette tar en viss tid, og dersom du tilfører nytt sukker før spyttet har gjort jobben sin, vil det være syre på tannen så lenge at emaljemineralene begynner å løse seg opp og man utvikler hull i tannen.

Rotfylling

Inni tannen har vi et hulrom fylt av nerver og blodårer (pulpa). Når en tann-nerve blir skadet, vil den som oftest ikke kunne reparere seg selv. Det oppstår en betennelse i pulpavevet, og selv ikke medisiner som antibiotika vil kunne reparere dette permanent. Det ødelagte pulpavevet må fjernes, og dette gjøres ved at man bedøver godt, renser ut alt vevet som er inni tannroten ved hjelp av små filer, skyller, tørker og tetter igjen rotkanalen. En rotfylling krever nøyaktig og langvarig arbeid, og prisen er avhengig av tannens størrelse (antall røtter og rotkanaler). Se prisliste.

Mer om rotbehandling

Skade i en tann-nerve kan oppstå av flere grunner: et slag mot en tann (for eksempel ved et fall hvor man slår en fortann), ved veldig hard påbiting (traumatisk bitt) over tid, ved sprekkdannelser i en tann hvor bakterier lekker inn til pulpa, og ved store hull i en tann hvor også bakterier kommer inn til pulpa. For å redde en slik tann, må det ødelagte pulpavevet renses ut og fjernes. Når en slik betennelse utvikler seg raskt, oppstår oftest akutte, sterke smerter. Dette er den vanligste årsaken til skikkelig tannverk. Andre ganger kan betennelsen i tann-nerven utvikle seg så sakte at pasienten bare kjenner litt eller ikke noe i det hele tatt. Like fullt er det betennelse og sykdom i tannen, og tann-nerven vil gradvis dø. Betennelsen vil gradvis bre seg videre nedover i roten og ut i kjevebenet rundt tannen. Jo lenger betennelsen brer seg, dess dårligere blir prognosen på behandlingen. Noen ganger blir en tann med en slik rotbetennelse øm å tygge på, andre ganger kan det etter en stund oppstå en hevelse eller tannbyll på tannkjøttet eller i kinnet utenfor tannen. Men selv betennelse som har bredt seg ut i kjevebenet kan være uten smerter eller symptomer, og slike tilstander vil tannlegen av og til oppdage på røntgen før pasienten har merket det. Det er derfor man med noen års mellomrom bør ta røntgenbilder også av rotspissene og vevet rundt tennene. Bakteriene ved en slik kjevebensbetennelse kan forårsake mer alvorlig sykdom i kjevene, og bakteriene vil også kunne bre seg med blodbanen til andre steder i kroppen hvor de kan gjøre alvorlig skade, f.eks. i hjertet.

For å få bort en rotbetennelse har man to muligheter; å trekke hele tannen dersom den er så ødelagt at den ikke kan reddes, eller man kan rotfylle tannen. Når man skal rotfylle, bedøver man tannen godt og renser ut alt det betente vevet inni roten/rotkanalene.

Det skylles med ulike rensevæsker, man tørrlegger og legger som oftest inn en midlertidig rotfylling først. Dette er et langtidsvirkende bakteriedrepende stoff som skal sørge for at så mye som mulig av bakteriene i rotsystemet dør. Man går med et slik innlegg i tannen omtrent i en måneds tid, før man kommer tilbake til tannlegen og skyller og renser ut på nytt før man tetter igjen med en permanent rotfylling.

Etter man har rotfylt ferdig, må man legge en plastfylling på toppen for å gjøre tannen hel og brukbar igjen. Noen ganger har tannen vært så skadet at man må lage en krone på tannen etterpå (se eget avsnitt om kroner og broer). En rotbehandlet tann har lettere for å sprekke enn andre tenner. En sunn tann blir holdt fuktig innenfra, men etter en rotbehandling er ikke dette lengre mulig, da tannen ikke lengre er forsynet med blodkar og nerver. En rotfylt tann vil derfor være mer tørr og sprø og har dermed en lettere tendens til å skades/knekke. Splitter tannen seg på langs, er det nødvendig å trekke tannen. En krone vil gjøre tannen mer robust for de belastinger den vil bli utsatt for.

Tannverk

Det kan være mange årsaker til tannverk, men oftest oppstår den pga en akutt betennelse i tannerven. Årsakene til dette igjen er nevnt i avsnittet over. Noen ganger kan tannverken lindres hjemme til en viss grad med å skylle med kaldt vann eller å ta smertestillende tabletter, gjerne en kombinasjon av Ibux og Paracet. Men er det akutt og vondt nok, må man ringe tannlegen. Da prøver vi å gjøre mye for å hjelpe deg så raskt som mulig. Er dagen vår fullbooket, prøver å hjelpe deg innimellom andre pasienter eller på slutten av dagen, eller vi ringer en som allerede har time og spør om vedkommende kan utsette avtalen sin litt. Dette er noe de fleste aksepterer da de forstår at en annen gang kan det være de som har tannverk! Skikkelig tannverk fører oftest til rotfylling eller trekking. Vi tar røntgen og undersøker hvor smerten stammer fra og bestemmer hva som skal gjøres. I slike tilfeller kan det være nødvendig med ekstra mye bedøvelse, men det er ikke slik som man kunne oppleve før, at man ikke kan bedøve når det er akutt betennelse. Bedøvelsen vi bruker er veldig god, og man setter i slike situasjoner ofte litt mer bedøvelse enn ellers og venter litt lenger på at den skal virke godt nok. Så gjør tannlegen en relativt rask akuttbehandling som lindrer smerten. Ofte må pasienten tilbake senere for å fortsette rotfyllingsbehandlingen, men da har den akutte smerten gitt seg.

Kroner og broer

Når en tann er blitt mye ødelagt, for eksempel av et stort hull eller at mye av tannen er brukket av eller blitt reparert og lappet mange ganger, kan det være så lite tannsubstans igjen at man ikke får til å reparere tannen med en fylling. Dersom roten er intakt og holdbar og det er en viss mengde igjen av tannen, kan man sette på en krone. En krone fremstilles på et tannteknisk laboratorium. Dersom en eller flere tenner mangler i nærheten av hverandre, kan man koble flere kroner sammen og sementere disse til nabotennene. Det kalles en bro.

Mer om kroner

Når man skal fremstille en krone, må tannlegen slipe ganske mye på tannen. I og med at den ferdige kronen skal sementeres oppå det som er igjen av tannen, må tannen slipes til en konisk fasong (dette kaller vi en konus; tenk deg en vaskebøtte som står på hodet). Hvis det er svært lite igjen av tannen, må man noen ganger sette en stift ned i roten, for så å bygge opp noe av den såkalte konusen med en plastfylling rundt den delen av stiften som stikker opp over roten. Når tannen er ferdig beslipt, tar tannlegen en avstøpning/avtrykk av tannen sammen med resten av tennene i området. I tillegg må det tas avtrykk av tennene i motsatt kjeve, slik at man får kronen til å passe i bittet også. Disse avtrykkene sendes til et tannteknisk laboratorium, lokalt i Norge eller i utlandet (Kina). Produktet, kvaliteten og garantien er den samme om man velger norsk eller importert tannteknikk. Prisen på import er ca 1000-1500 kr billigere pr tannkrone enn norskprodusert, og pasienten kan selv velge. Uansett hvor avtrykkene sendes, tar det ca 14 dager før den ferdige kronen er tilbake hos tannlegen. I mellomtiden går pasienten med en midlertidig krone som tannlegen lager selv, eller man tilpasser en prefabrikert plasttann. De midlertidige kronene er ikke så pene og holdbare som de permanente kronene, men de fungerer veldig fint i den perioden man venter på permanent krone fra tekniker. Man kan gjerne være litt forsiktig med å tygge veldig harde ting på dem. Når pasienten er tilbake på tannlegekontoret, tar tannlegen den midlertidige kronen enkelt av, renser tannen og prøver den nye kronen i munnen. Den må av og til justeres litt for å passe perfekt i bittet og i kontakten mot nabotennene. Hvis tannlege og pasient er fornøyd med tilpasning, form og farge, sementeres kronen permanent. Sementoverskudd fjernes, og behandlingen er ferdig. Pasienten bør vente ca 1,5 time med å spise/tygge etter kronen er satt på, slik at all sementen er ferdig herdet.

Man kan lage kroner og broer av ulike materialer. Man kan bruke gull, men det brukes sjelden nå. Noen kroner består av et innvendig metallskjelett hvor det er brent porselen utenpå. Disse er holdbare, men har ikke maksimal estetikk. Derfor er de ikke så godt egnet i fronten, og de brukes mindre og mindre. Mer vanlig nå er såkalt zirkonia-kroner. Zirkonia er et veldig hardt mineral som freses ut av blokker hos tannteknikeren. Det er veldig holdbart, og bak på jekslene kan man velge å lage kroner som består bare av zirkonia. Disse tåler veldig høy belastning/tyggetrykk. Lenger frem i munnen velger man ofte å brenne porselen utenpå en kjerne av zirkonia for bedre estetikk. Man kan også i fronten lage kroner og tynne fasetter/laminater av bare porselen for å oppnå maksimal estetikk.

Det kan ikke bli hull/tannråte i selve kronen. Men det er viktig å holde en krone ren med daglig tannpuss og tanntråd/mellomromsbørste likevel for å unngå at det blir hull i kronekanten (overgangen mellom tannen og kronen) og for å unngå tannkjøttbetennelse rundt kronen. En krone holder i gjennomsnitt 15-20 år.

Mer om broer

Hvis man ønsker å erstatte en tapt tann med noe som sitter fast (altså ikke en avtagbar protese), er implantat (se eget avsnitt om implantater) eller bro alternativene. Dersom man skal velge bro, må det være minimum en tann på hver side av den tannen som er borte. Man kan altså ikke erstatte den bakerste tannen i tannrekken med en bro. Grunnen til det, er at en bro sementeres fast til nabotennene på hver side. Man kan mangle flere tenner og lage store broer. Hovedregelen er at det bør være minst like mange festetenner (pillarer) som det er manglende tenner (mellomledd) i broen. En bro er egentlig flere kroner som er koblet sammen av tannteknikeren. Tennene man skal feste broen i, slipes til på samme måte som sliper til en tann for krone. Tannlegen tar avtrykk av de beslipte tennene og lager en midlertidig bro til å bruke mens man venter på tannteknikeren. Dersom det er kort tid siden en tann ble trukket, må man gå lenger med den midlertidige broen før man kan sette inn permanent bro. Dette fordi man bør vente til det gror ordentlig der tannen er trukket, slik at broen tilpasses gommen i dette området best mulig. Ved større broer bestiller man ofte fra tekniker en halvfabrikat bro til prøving, i og med at det er store arbeider og mye som skal passe perfekt. Da tar tannlegen den midlertidige broen av på pasienten, prøver halvfabrikatet og gjør evt nødvendige justeringer, og setter den midlertidige broen på plass igjen frem til alt er ferdig.

Det kan ikke bli hull/tannråte i selve broen. Men det er som med kroner, viktig å holde en bro ren med daglig tannpuss. I og med at tennene i en bro henger sammen, kommer man ikke til med tanntråd mellom brotennene. Derfor er mellomromsbørster ideelle for renhold under og mellom broleddene slik at man unngår at mat samler seg, og for å unngå at det blir hull i brokanten (overgangen mellom tann og bro) og for å unngå tannkjøttbetennelse rundt brotennene. En bro holder i gjennomsnitt 15-20 år. 

Implantater

Når en eller flere tenner mangler, kan disse nesten alltid erstattes. En mer og mer vanlig måte å erstatte en tann på, er å feste en titanskrue i kjevebenet og siden feste en porselenskrone til denne. Behandlingen er kostbar og innebærer at må til en spesialist for å få satt inn skruen. Men da får man en svært holdbar løsning og en ny tann som sitter fast.

Mer om implantater

Når man mangler eller må trekke en eller flere tenner, vil dette kunne gå ut over både tyggefunksjon og estetikk. Men det er heldigvis svært sjelden at man ikke kan erstatte de tapte tennene. Og det er også sjelden at man ikke får til å erstatte dem med nye tenner som sitter fast. Man kan fortsatt lage avtagbare proteser (helproteser, hvor alle tenner i en kjeve mangler, og delproteser, hvor bare noen av tennene i en kjeve mangler). Dette er den billigste måten å erstatte tapte tenner på, men komforten med en avtagbar løsning er langt mindre enn å ha tenner som sitter fast. Proteser føles oftest som et stort fremmedlegeme i munnen, de kan gnage på gommen, de samler mye matrester og må tas ut av munnen flere ganger hver dag for rengjøring. Helproteser (gebiss) er ofte ekstra vanskelig å få til å sitte fast. Implantater derimot er akkurat like store som de naturlige tennene og føles dermed ikke som et stort fremmedlegeme i munnen. De sitter fast og de rengjøres på samme måte som naturlige tenner. Man kan erstatte én, noen eller alle tennene i en kjeve med implantater. Det kan være noen medisinske forholdsregler man må ta før slik behandling, og dette vurderes av tannlegen og kirurgen før behandling evt igangsettes. Det kreves også en viss mengde og en viss kvalitet på kjevebenet for å sette inn implantater. Når en tann trekkes, oppstår en midlertidig ”grop” i gommen/kjevebenet. Det tar ca 4 måneder før gropen har fylt seg med nytt kjeveben og kirurgen kan sette inn titanskruen i benet. Denne skruen vil så fungere som en kunstig tannrot, som trenger 2-3 måneder på å gro fast i kjevebenet. Deretter kan tannlegen fremstille en krone som festes til implantatskruen igjen. Dersom flere tenner mangler, kan man koble flere kroner sammen til en såkalt bro, som festes til flere implantskruer.

Tannlege Magne Borge har spesialkompetanse på slik implantatprotetikk, og utfører dette jevnlig. Noen pasienter kan ha medisinske grunner til å få refusjon fra Helfo for slik implantatbehandling, og da kreves nettopp denne spesialkompetansen for å få lov til å utføre behandlingen. Vi har også samarbeid med lokale tannkirurger i Grenlandsområdet som utfører den kirurgiske delen av behandlingen. Vi bruker kun originale og de mest anerkjente implantatproduktene på markedet. For at implantatene skal holde lenge og munnhulen skal holdes fri for sykdom, bør også implantatarbeider følges opp og kontrolleres jevnlig, og det er viktig at pasienten bruker mellomromsbørster rundt implantatene for å unngå tannkjøttbetennelse.

Behandling av tannkjøttsykdom

Tannkjøttbetennelse vil kunne oppstå dersom man over tid ikke er flink nok til å fjerne bakteriebelegget på tennene. I tillegg til at dårlig hygiene kan gi hull i tennene, vil det altså også kunne forårsake sykdom i festevevet rundt tannroten; både i tannkjøttet og i selve kjevebenet. Behandling av dette er først og fremst å lære pasienten selv til å bli virkelig flink med det daglige renholdet, men det innebærer også ofte omfattende rensing av bakteriebelegg og tannstein, utført av tannlege eller tannpleier. En slik omfattende, systematisk rensing av tennene ved kronisk tannkjøttsykdom (periodontitt), gir grunnlag for trygderefusjon.

Mer om tannkjøttsykdom

Gingivitt:

Overfladisk betennelse i tannkjøttet kalles gingivitt og vil oftest kunne reverseres når hygienen er på topp igjen. Det er slik at dersom bakteriebelegg og tannstein blir fjernet regelmessig, går den overfladiske tannkjøttbetennelsen tilbake, og tannkjøttet blir friskt igjen. Tannkjøttbetennelse kjennetegnes ved at tannkjøttet blir mørkerødt og hovent, og det blør lett når man pusser tennene eller bruker tanntråd. Bakteriebelegget er klebrig og sitter så godt fast på tennene at man må rense tennene mekanisk med børster. Man kan ikke skylle det vekk. På den delen av tannen som er over tannkjøttet kan pasienten fjerne bakteriebelegget selv med tannbørste og mellomromsbørster/flaskekoster. Mange pasienter er ikke kjent med mellomromsbørster. Disse fås kjøpt både hos tannlegen og på alle apotek, og finnes i mange størrelser. Det er viktig å bruke riktig størrelse. Er børsten for liten i et mellomrom, blir det ikke rent, og er den for stor, kommer den ikke ordentlig til. Tannlegen lærer deg dette. Tannstikkere kan være fine til å fjerne matrester mellom tennene med, men de er ikke gode nok til å få bort det klebrige bakteriebelegget på tannoverflaten. Dersom bakteriebelegget blir liggende på tannoverflaten over lang tid, vil belegget forkalkes av mineraler fra spyttet. Det er dette som kalles tannstein, og den sitter svært godt fast på tennene. Tannstein er gulhvit av farge opprinnelig, men vil lett misfarges av for eksempel kaffe og tobakk. Tannstein og bakteriebelegg som legger seg på rotoverflaten under tannkjøttet, må fjernes av tannlege/tannpleier.

Periodontitt:

Dette er tannkjøttbetennelse som utvikler seg i dybden og over tid fører til at tannens feste og kjevebenet brytes ned. Denne utviklingen kan gå svært gradvis, og man merker det ofte ikke selv. Bakterielegg og tannstein vokser nedover på rotoverflaten og danner en såkalt lomme mellom tannen og tannkjøttet/kjevebenet. Dybden fra overflaten og ned til bunnen av lommen, sier noe om alvorligheten av sykdomsutviklingen. Tannlegen/tannpleieren måler derfor disse lommedybdene. Det som er av tannstein og bakteriebelegg i disse lommene, klarer ikke pasienten å få bort selv. Man må ha profesjonell hjelp som innebærer en systematisk rensing av tannoverflatene i dybden. Først læres pasienten opp til å bli flink til å holde det rent over tannkjøttet, deretter vil tannlegen foreta en grundig rengjøring under tannkjøttet på alle de angrepne tennene. Dette gjøres ofte med bedøvelse, og er mange tenner rammet, må rengjøringen gjerne gjøres i flere omganger. Noen ganger kan det bli nødvendig å supplere tannkjøttbehandlingen med et kirurgisk inngrep for å få bedre oversikt over hele rotoverflaten og for å redusere dybden på tannkjøttslommen. Profesjonell behandling av periodontitt tar først og fremst sikte på å stoppe utviklingen av sykdommen. Hvis noe av selve kjevebenet er blitt borte rundt en rot, vil dette festet dessverre oftest ikke kunne gjenvinnes. Derfor er det viktig å oppdage og behandle sykdommen tidlig, slik at ikke tennene løsner og evt faller ut. For å oppnå et varig godt behandlingsresultat og hindre tilbakefall av periodontitt, er det viktig at du klarer å holde tannoverflatene over tannkjøttkanten rene hver dag og at du går regelmessig til kontroll og rens hos tannlege/tannpleier.

Det er bevist at røyking er svært negativt for utvikling av tannkjøttsykdom. Sykdommen utvikler seg raskere og blir mer alvorlig dersom man røyker, og responsen på behandlingen er dårligere. Å hjelpe pasienten med å slutte å røyke, er derfor også en del av behandlingen av kronisk tannkjøttsykdom. Systematisk behandling av kronisk tannkjøttbetennelse (periodontitt) gir grunnlag for refusjon fra Helfo etter bestemte regler og takster. Tannlegen din har oversikt over dette og vil sørge for at du får rett refusjon. Refusjonsbeløpet trekkes automatisk fra, slik at du kun betaler egenandelen hos tannlegen.

Tannbleking

Tenner misfarges naturlig med alderen, og det varierer mye fra person til person. Hva man spiser og drikker kan påvirke dette, det samme gjelder røyk og snus. Noen typer misfarging ligger utenpå tennene som et belegg, og dette kan tannlegen ofte fjerne med en profesjonell tannrengjøring, for eksempel ved hjelp av pussing med pimpestenspasta eller bruk av høytrykk rensepulver (Airflow). Men når selve tannemaljen blir misfarget, kan ikke denne pusses lysere. Da må det kjemisk blekemiddel til, oftest hydrogenperoksid. Dette kan pasienten gjøre selv etter nøye instruksjon fra tannlegen, og det skader ikke tennene.

Mer om tannbleking

Før man kan sette i gang med å bleke, er det viktig at en tannlege/tannpleier undersøker tennene først for å avdekke om det er hull eller sykdom i munnhulen som må behandles først. Det er bare friske tenner som bør blekes, så er derfor viktig at man ikke setter i gang med dette ”på egen hånd”. Nyere EU-direktiver har også bestemt at det kun er autorisert tannhelsepersonell som har lov til å selge blekemidler og utføre/igangsette tannbleking. Det finnes blekemidler å få kjøpt på apotek og lignende, men disse har langt lavere innhold av blekestoffet og dermed mye mindre dokumentert effekt. Kjøper man blekemiddel på eBay eller lignende, har man null kontroll på hva det inneholder, og det er virkelig ikke anbefalt. Hjemmebleking har vist seg å være den blekemetoden som gir best resultat, men EU-direktivet sier også at første omgang med bleking skal foregå under oppsyn av tannlegen, altså på tannlegekontoret. Dette betyr at tannlegen først tar en avstøpning av tennene som skal blekes (vanligvis både av overkjeven og underkjeven). Avtrykkene sendes til et laboratorium, som så lager individuelt tilpassede blekeskinner i tynn, myk plast. Når pasienten er tilbake hos tannlegen, prøver tannlegen skinnene i munnen på pasienten og ser at de er riktig tilpasset tenner og tannkjøtt. Så læres pasienten å ta skinnene av og på tennene, hvordan og hvor mye blekemiddel som skal brukes inni skinnene, og hvordan skinnene rengjøres etter hver gangs bruk. Så sitter pasienten med skinnene på plass i munnen 20-30 minutter. Underveis sjekker tannlegen at det ikke oppstår noen negative reaksjoner eller bivirkninger i munnen. Det er viktig å ikke ha for mye blekemiddel i skinnene da dette tyter ut over kantene og kan irritere tannkjøttet. Når dette besøket er ferdig, tar pasienten blekeskinnene og blandesprøyter med blekemiddel med seg hjem for å fortsette behandlingen hjemme etter avtale med tannlegen. Ved dagbleking skal man ha skinnene i munnen 30-60 min av gangen, og gjør man dette en gang pr dag, tar det i gjennomsnitt 7-10 dager før de fleste er fornøyd med resultatet. Ved nattbleking har man skinnene på tennene gjennom hele natten i noen netter, og dette blekemiddelet er derfor noe svakere. Det er vanskelig å si på forhånd hvor mye som skal til for å bleke ulike tenner, da det kan variere mye. Dersom man bleker både over- og underkjevetennene på én gang, kan man etter noen dager bli litt ”fargeblind”, dvs at man blir litt usikker på hvor mye blekeeffekt man egentlig har oppnådd. Man ser kanskje ikke helt for seg hvordan det så ut før man startet. Derfor anbefaler vi ofte å bleke den ene kjeven først, til man er fornøyd med resultatet og ser tydelig forskjell i farge fra den ublekede kjeven. Så fortsetter man med den andre kjeven etterpå og stopper prosessen når det er blitt lik farge og man er fornøyd med resultatet. Det er viktig at man kun bleker tenner som er godt rengjort på forhånd, dvs at man bør pusse tennene grundig og bruke tanntråd før hver blekeomgang. I tillegg bør man unngå å innta mat eller drikke med mye fargestoffer i de to første timene etter hver blekeomgang.

Er tannbleking skadelig?

Nei, godkjent og kontrollert tannbleking skader ikke tennene. Det er to kjente mulige bivirkninger av bleking, men disse kan begge håndteres godt. Den ene er at tannkjøttet kan bli noe irritert av blekemiddelet. Derfor er det viktig at tannlegen kontrollerer at skinnene er korrekt tilpasset (dette får man ikke gjort når man kjøper billige ”gjør det selv-kits”). I tillegg er det viktig at pasienten lærer hvor mye blekemiddel som skal være i skinnene (prosessen går ikke fortere om man har i mer blekemiddel!). Den andre mulige bivirkningen er noe øket sensitivitet (ising) i tennene underveis i blekeperioden. Dette er forbigående, og det kan i tillegg reduseres dersom man i blekeperioden skyller tennene daglig med fluorskylling og bruker tannkrem beregnet mot ising.

Hvor lenge varer det?

Som nevnt ovenfor, kan det være store variasjoner i blekeeffekten. Noen tenner er lettere å bleke enn andre, og noen blir raskere misfarget igjen etterpå. En viktig faktor her er inntaket av mat, drikke, tobakk og annet som har mye fargestoffer i seg. Godt renhold spiller også en viktig rolle. Men man kan generelt si at de fleste som bleker tennene sine, ønsker å friske opp igjen fargen etter 2-4 år. Da har man jo skinnene, så det holder at man kjøper refill av blekemiddelet (dette koster kun kr 500,-). Noen ønsker også å friske opp fargen oftere enn dette, og det har heller ikke vist seg å være skadelig for tennene. Det er også viktig å merke seg at det er kun tannemalje som kan blekes. Synlige fyllinger eller kroner f.eks. på fortenner, påvirkes ikke av blekingen. Det samme gjelder blottlagte tannhalser. Disse er ikke dekket av emalje og kan dermed ikke blekes. Dersom man har gamle misfargede fortannsfyllinger kan man evt bytte ut disse til nyere fyllinger med lysere farge når man skal bleke.

Hva koster det?

Se prisliste.

Trekking av tenner

Noen ganger blir en tann så skadet at den ikke kan reddes. En slik tann er ikke alltid vond, men det vil uansett kunne utvikle seg en betennelse i tannroten og i kjevebenet rundt tannen dersom den blir værende. Da bør hele tannen trekkes.

Før en tann kan fjernes bør man ta et røntgenbilde som viser hele tannen/roten. Så blir man godt bedøvet så man ikke kjenner noe vondt under trekkingen De fleste tenner trekkes på vanlig måte ved hjelp av spesielle tenger. Hvis en tann har flere store røtter kan det være en fordel å dele tannen og ta røttene ut hver for seg. Dette vil man heller ikke kjenne. Etter at hele tannen er fjernet, legger tannlegen et kompress over såret som pasienten bør bite på i 10-15 minutter, til det stopper å blø. Det er også lurt å unngå å spise, drikke og skylle munnen de to første timene etter trekkingen. Da unngår man at det begynner å blø igjen og groprosessen går raskere.

Noen ganger kan forholdene rundt en tann eller rot være mer komplisert, slik at tannen må fjernes kirurgisk. Dette gjelder for eksempel tenner som er blitt så ødelagte at bare roten er igjen, eller visdomstenner som bare delvis er kommet frem i munnen. De fleste slike tilfeller behandler vi selv på vår klinikk, men de mest kompliserte henviser vi til flinke spesialister (oralkirurger) som vi kjenner godt til. Vi har flere slike spesialister i Grenlandsområdet.

Fjerning av visdomstann

Visdomstennene er de bakerste tennene i munnen. Der er det ofte liten plass og det gjør at visdomstennene gjerne ligger skjevt og ikke kommer helt frem. Så langt bak kan det også være vanskelig å holde det ordentlig rent. Disse tingene gjør at det lett blir hull i visdomstenner og det oppstår ofte betennelse i vevet rundt dem. Dette kan forårsake smerter og hevelser, og ofte blir det anbefalt at hele tannen bør fjernes. Man tar gjerne et såkalt panoramarøntgen for å kunne se hvordan hele visdomstannen og roten ser ut og hvordan den ligger. Har tannen kommet helt frem, kan den oftest trekkes på vanlig måte. Men dersom den bare er delvis frembrutt, må tannlegen foreta en liten operasjon. Hele inngrepet foretas med lokalbedøvelse og varer normalt fra 30 til 60 minutter.

Først bedøves man godt og tannlegen sjekker at bedøvelsen virker som den skal. For å kunne se og få tak i tannen, må ofte noe av tannkjøttet brettes litt til side slik at tannen kommer mer frem. Noen ganger er tannkronen delvis dekket av kjeveben, og da må noe av dette fjernes. Ligger tannen dypt og kronglete til, velger vi kanskje å ta den skånsomt ut i flere biter. Når hele tannen er ute, skylles og renses såret, før man syr igjen med 2-3 sting og legger en veke med antibiotikasalve oppi såret som skal fjernes i løpet en uke. Veken minsker hevelse og infeksjon rundt såret etter trekkingen. Man bør unngå å spise, drikke og skylle munnen de første 2-3 timene etter en slik visdomstannoperasjon, og helst unngå hard fysisk aktivitet samme dag. I dagene etter operasjonen må man forvente noe smerte og hevelse i området. Tannlegen sørger for at du får smertestillende tabletter. Man bør også være litt forsiktig med å pusse tennene i området nærmest operasjonssåret de første dagene. Vi anbefaler derfor at man skyller med en bakteriedrepende munnskyllevæske 1 min morgen og kveld den første uken etter operasjonen. Man kan f.eks bruke Flux Klorhexidin eller Corsodyl. Oftest tar tannlegen pasienten inn til en enkel kontroll etter ca 1 uke for å se an tilhelingen og fjerne stingene.

*Fyllingsprisene er for middels fyllinger og blir som oftest brukt. Noen store/vanskelige fyllinger blir imidlertid dyrere, mens små/lette blir billigere.

Stønad til tannbehandling?

Hovedregelen i den norske tannhelsemodellen er at alle friske voksne over 20 år skal betale for tannbehandling selv. Personer under 20 år, personer som er psykisk utviklingshemmede og personer som har hatt hjemmesykepleie fast i mer enn 3 måneder eller er innlagt på institusjon, får tannbehandling i Den Offentlige Tannhelsetjenesten. Alle andre må oppsøke tannlege og betale tannbehandling selv.

Nav

Hvis man har en svært vanskelig økonomi, kan NAV i hjemkommunen være behjelpelig med stønad til tannbehandling. Da må du som pasient først kontakte NAV selv, og deretter be om en tannlegetime for undersøkelse og røntgen. Da lager tannlegen en behandlingsplan og et kostnadsoverslag som sendes NAV. I tillegg må du selv fylle ut et søknadskjema hos NAV. NAV tar da stilling til din økonomi og ser om behandlingsforslaget til tannlegen samsvarer med nivået av behandling som NAV tilbyr stønad til. Svar foreligger vanligvis i løpet av en måneds tid.

Helfo

Det er også enkelte helsemessige årsaker som kan gi stønad til tannbehandling, men da er det i form av refusjon fra Helfo. Tannlegen kjenner godt til dette regelverket og vil sørge for at du får evt rettmessig refusjon. Vi trenger oftest skriftlig dokumentasjon fra fastlege eller sykehus for at dette skal godkjennes.

Tannlegene hos oss har såkalt direkteoppgjør med Helfo, hvilket betyr at dersom du har krav på refusjon, betaler du kun egenandelen hos oss. Refusjonen fakturer vi direkte til Helfo.

Det er 15 ulike tilstander som kan gi grunnlag for refusjon fra Helfo:

• 1. Sjelden medisinsk tilstand.
• 2. Leppe-kjeve-ganespalte.
• 3. Svulster i munnhulen og tilgrensende vev.
• 4. Infeksjonsforebyggende tannbehandling ved særlige medisinske tilstander hvor infeksjonsspredning fra munnhulen kan innebære en alvorlig og livstruende risiko.
• 5. Sykdommer og anomalier i munn og kjeve som krever kirurgisk behandling.
• 6. Periodontitt A) Systematisk behandling av marginal periodontitt og periimplantitt.
• B) Rehabilitering av tanntap som følge av marginal periodontitt.
• 7. Tannutviklingsforstyrrelser.
• 8. Bittanomalier (kjeveortopedi/regulering).
• 9. Patologisk tap av tannsubstans ved grav attrisjon (slitasje) og erosjon (syreskader).
• 10. Hyposalivasjon (munntørrhet).
• 11. Allergiske reaksjoner mot tannrestaureringsmaterialer.
• 12. Tannskader ved godkjent yrkesskade.
• 13. Tannskader ved ulykke som ikke er yrkesskade
• 14. Sterkt nedsatt evne til egenomsorg hos personer som har varig sykdom eller varig nedsatt funksjonsevne.
• 15. Helt eller delvis tanntap, uten egne tenner i underkjeven.

Dette kan virke som kompliserte regler, men tannlegen din kjenner detaljene i dette.